fredag 13. juni 2014

Nettsamtalens spillrom

En nettsamtale er en måte å samhandle på for mennesker gjennom kommunikasjonsteknologi.

Første generasjon internettjenester Web1.0 som ble tilgjengelig på 1990 tallet inneholdt hjemmesider, e-post, nettaviser osv. På den tiden var det ekspertene som hadde kontroll over internett, selv om vi kunne lage våre egne hjemmesider og kunne kommunisere globalt. Fra midten av 2000 ble det utviklet en rekke nye digitale tjenester som de fleste kunne bruke. Dette kaller vi Web2.0 og endringen besto hovedsaklig i at brukerne kan skape noe sammen uten at noen bestemmer hvordan det skal være. I stedet for at mange arbeider hver for seg og koordinerer resultatene til slutt kan de arbeide sammen i åpne virituelle landskap. Man utvikler en form for kollektiv intelligens (Krokan 2012)
 Min kompetanse innen bruk av internett har utvilet seg spesielt de siste årene.

Beskrivelse av ulike verktøy som jeg har brukt i nettsamtaler.
Jeg har erfaring i bruk av ulike verktøy som kan brukes til nettsamtaler
En nettsamtale kan være lyd/bilde eller skriftbasert. Av skriftbaserte verktøy har jeg brukt MSN, Messenger, Facebook, twitter, LMS Fronter. Av lyd/bilde har jeg erfaring i bruk av Skype og Adobe connekt.
En nettsamtale kan foregå både synkront og asynkront. Synkront betyr at vi er tilstede i samtid. Asynkront innebærer at samtalen foregår når det passer for den enkelte.

Disse verktøyene er tilgjengelig så lenge du har nettilgang på pc, nettbrett eller smarttelefon.

Mine erfaringer i utprøving av nettsamtaler.
Nattsamtalen kan være hensiktsmessig både i privat og profesjonell sammenheng. Da vår sønn var student i Australia 2005-2006 hadde vi jevnlig kontakt via MSN. En venninne som bor langt unna sine  barnebarn har kontakt med dem via Skype. Selv om avstanden er stor så kommer de nært gjennom bruk av nettsamtaler.
I profesjonell sammenheng har jeg mest erfaring i bruk av Adobe Connekt. Denne programvaren har jeg brukt i min kontakt med sykepleiestudenter som er i praksis andre steder i Nordland. Jeg har og brukt A.C. til møter med kollegaer som har kontor i Bodø.(Jeg har kontor i Mo i Rana)

I møter med studentene har jeg brukt Adobe connekt til veiledning, evaluering og  i seminar sammenheng. Studentene er ofte alene som student på disse praksisplassene og har formidlet tidligere at de har følt seg alene og savner medstudenter å diskutere med. Ved bruk av Adobe Connekt får de treffe noen av sine medstudenter til veiledningsmøter. Alle studentene er bedt om å forberede seg til veiledningen og skal presentere er erfaring fra praksis som de syntes var utfordringene.

Refleksjon er spesielt viktig når det kommer til det å lære av egne handlinger. Hvis du ikke vil fortsette å gjøre samme feil gang på gang, er refleksjon helt essensielt. Vi oppfordrer studentene til å skrive ned sin fortelling. Når man skriver for seg selv fører man en indre dialog under selve prosessen. Å skrive for å presentere for andre handler mye om å strukturere innholdet og gi det en form som kommuniserer med andre. Da er formålet å formidle tanker, ideer og antakelser.  Dette må man ha i tankene når man benytter skriving som et redskap for å utvikle tenking.

 I et nettmøte er det viktig at det er en møteleder som har kontroll på hvem som snakker og når. Alle må få like muligheter til å løfte opp sin problemstilling og komme med kommentarer til andre. Tilbakemeldingen gir studentene noe å tenke på, andre vinklinger i hvordan de oppfatter situasjonene som de har reflektert over. Vi opplever ofte at studentene er bedre forberedt til veiledningsmøter på nett enn ved ordinære veiledningssamtaler. Dette tror jeg handler om at de føler seg mer sett. Det blir satt av tid for at de skal få presentert sin erfaring, og det vil være flaut/ubehagelig dersom man ikke har noe å formidle.

Studentene er i et miljø hvor de lærer i praksis, de har praksisveiledere som jobber på praksisplassen og disse skal følge studenten gjennom hele praksisperioden. Vår jobb er å få dem til å reflektere over det de møter i praksis, finne fagstoff og skaper kunnskap gjennom engasjement i pensum og på nettet. Ikke bare gjennom tradisjonelle settinger som for eks. tradisjonell undervisning i klasserom. Læreren må være en prosessleder i stedet for en formidler av kunnskap. (Krokan 2012 s. 125)

Disse veiledningsmøtene på nett kan man si er læring i nettverk, Konnektivismen utfordrer de tradisjonelle læringsteoriene ved at den gjør teknologien til en aktiv dimensjon ved læring, og ved at den setter den som skal lære og måten dette foregår på i sentrum. (Krokan 2012 s. 132)
Studentene samhandler med hverandre, de har tilgang til litteratur via bøker og nettet, og utfordres til å reflektere over fortellinger som mange allerede trodde var ferdige.
 
Lave og Wenger (2002) skriver: "Vi lærer og gjennom andres erfaringer og ikke bare gjennom de formelle læringsinstitusjonene. Spørsmålet er: Hvordan lære mer basert på det man allerede kan?"
Dette kan føre til at studentene og sykepleiere forstår at de må utfordre allerede vedtatte sannheter. Det vil være lurt å etablere personlige læringsnettverk både som studenter og som sykepleiere i ettertid

Ser vi utfordringer ved å kommunisere på nett?
Når vi bruker lyd/blide verktøy ser og hører vi hverandre. Gjennom å se hverandre evner vi å tolke bedre hva som legges i det som formidles. Vi hører hva som sies og tonefallet i hverandres stemmer. Men min erfaring er at nettsamtaler kan være fattigere på kommunikative signaler, og kan derfor føre til at ikke alt blir oppfattet eller at ting blir misforstått. Jeg er ikke sikker på hva dette skyldes.
Vi har og opplevd at studenter føler seg utrygg når de skal bruke et nytt verktøy. Det er rart å se seg selv på nettet, og noen synes at deres stemme hører rar ut. dette kan nok begrense noen. Men vi har og erfart at dersom gruppen ikke er for stor, så venner studentene seg til dette ganske raskt. En annen utfordring er at  nettet for mange studenter er for dårlig. Dette innebærer at studenten kommer til og fra underveis i samtalene. Dette er veldig forstyrrende, og kan føre til at studentene ikke får med seg alt som formidles. Dette er en utfordring som det må jobbes videre med.


Fra formidling til læringsfellesskap
Forventninger til hva læring er har forandret seg de senere år. Mange er nok vant til en lærer som formidler kunnskap til studentene i et klasserom. Dette er kjent og tygt. Men studentene er i hovedsak passive mottakere. Og vi kan nok diskutere læringsverdien i dette.

Vi kan i dag se konturene av en ny måte oppmunter til læring på. Kommende studenter har andre forventninger og annen kompetanse. Dette fører til at vi som lærere må delta i denne utviklingen, forske på nye metoder som involverer studenten på en annen måte. Vi må åpne for at kunnskap ikke bare omfatter "det vi vet" men også det vi har kapasitet til å vite, samt kompetanse og ressurser til å finne ut. (Krokan 2012 s. 133)

"You better start swimmin, or you sink like a stone"