fredag 13. juni 2014

Nettsamtalens spillrom

En nettsamtale er en måte å samhandle på for mennesker gjennom kommunikasjonsteknologi.

Første generasjon internettjenester Web1.0 som ble tilgjengelig på 1990 tallet inneholdt hjemmesider, e-post, nettaviser osv. På den tiden var det ekspertene som hadde kontroll over internett, selv om vi kunne lage våre egne hjemmesider og kunne kommunisere globalt. Fra midten av 2000 ble det utviklet en rekke nye digitale tjenester som de fleste kunne bruke. Dette kaller vi Web2.0 og endringen besto hovedsaklig i at brukerne kan skape noe sammen uten at noen bestemmer hvordan det skal være. I stedet for at mange arbeider hver for seg og koordinerer resultatene til slutt kan de arbeide sammen i åpne virituelle landskap. Man utvikler en form for kollektiv intelligens (Krokan 2012)
 Min kompetanse innen bruk av internett har utvilet seg spesielt de siste årene.

Beskrivelse av ulike verktøy som jeg har brukt i nettsamtaler.
Jeg har erfaring i bruk av ulike verktøy som kan brukes til nettsamtaler
En nettsamtale kan være lyd/bilde eller skriftbasert. Av skriftbaserte verktøy har jeg brukt MSN, Messenger, Facebook, twitter, LMS Fronter. Av lyd/bilde har jeg erfaring i bruk av Skype og Adobe connekt.
En nettsamtale kan foregå både synkront og asynkront. Synkront betyr at vi er tilstede i samtid. Asynkront innebærer at samtalen foregår når det passer for den enkelte.

Disse verktøyene er tilgjengelig så lenge du har nettilgang på pc, nettbrett eller smarttelefon.

Mine erfaringer i utprøving av nettsamtaler.
Nattsamtalen kan være hensiktsmessig både i privat og profesjonell sammenheng. Da vår sønn var student i Australia 2005-2006 hadde vi jevnlig kontakt via MSN. En venninne som bor langt unna sine  barnebarn har kontakt med dem via Skype. Selv om avstanden er stor så kommer de nært gjennom bruk av nettsamtaler.
I profesjonell sammenheng har jeg mest erfaring i bruk av Adobe Connekt. Denne programvaren har jeg brukt i min kontakt med sykepleiestudenter som er i praksis andre steder i Nordland. Jeg har og brukt A.C. til møter med kollegaer som har kontor i Bodø.(Jeg har kontor i Mo i Rana)

I møter med studentene har jeg brukt Adobe connekt til veiledning, evaluering og  i seminar sammenheng. Studentene er ofte alene som student på disse praksisplassene og har formidlet tidligere at de har følt seg alene og savner medstudenter å diskutere med. Ved bruk av Adobe Connekt får de treffe noen av sine medstudenter til veiledningsmøter. Alle studentene er bedt om å forberede seg til veiledningen og skal presentere er erfaring fra praksis som de syntes var utfordringene.

Refleksjon er spesielt viktig når det kommer til det å lære av egne handlinger. Hvis du ikke vil fortsette å gjøre samme feil gang på gang, er refleksjon helt essensielt. Vi oppfordrer studentene til å skrive ned sin fortelling. Når man skriver for seg selv fører man en indre dialog under selve prosessen. Å skrive for å presentere for andre handler mye om å strukturere innholdet og gi det en form som kommuniserer med andre. Da er formålet å formidle tanker, ideer og antakelser.  Dette må man ha i tankene når man benytter skriving som et redskap for å utvikle tenking.

 I et nettmøte er det viktig at det er en møteleder som har kontroll på hvem som snakker og når. Alle må få like muligheter til å løfte opp sin problemstilling og komme med kommentarer til andre. Tilbakemeldingen gir studentene noe å tenke på, andre vinklinger i hvordan de oppfatter situasjonene som de har reflektert over. Vi opplever ofte at studentene er bedre forberedt til veiledningsmøter på nett enn ved ordinære veiledningssamtaler. Dette tror jeg handler om at de føler seg mer sett. Det blir satt av tid for at de skal få presentert sin erfaring, og det vil være flaut/ubehagelig dersom man ikke har noe å formidle.

Studentene er i et miljø hvor de lærer i praksis, de har praksisveiledere som jobber på praksisplassen og disse skal følge studenten gjennom hele praksisperioden. Vår jobb er å få dem til å reflektere over det de møter i praksis, finne fagstoff og skaper kunnskap gjennom engasjement i pensum og på nettet. Ikke bare gjennom tradisjonelle settinger som for eks. tradisjonell undervisning i klasserom. Læreren må være en prosessleder i stedet for en formidler av kunnskap. (Krokan 2012 s. 125)

Disse veiledningsmøtene på nett kan man si er læring i nettverk, Konnektivismen utfordrer de tradisjonelle læringsteoriene ved at den gjør teknologien til en aktiv dimensjon ved læring, og ved at den setter den som skal lære og måten dette foregår på i sentrum. (Krokan 2012 s. 132)
Studentene samhandler med hverandre, de har tilgang til litteratur via bøker og nettet, og utfordres til å reflektere over fortellinger som mange allerede trodde var ferdige.
 
Lave og Wenger (2002) skriver: "Vi lærer og gjennom andres erfaringer og ikke bare gjennom de formelle læringsinstitusjonene. Spørsmålet er: Hvordan lære mer basert på det man allerede kan?"
Dette kan føre til at studentene og sykepleiere forstår at de må utfordre allerede vedtatte sannheter. Det vil være lurt å etablere personlige læringsnettverk både som studenter og som sykepleiere i ettertid

Ser vi utfordringer ved å kommunisere på nett?
Når vi bruker lyd/blide verktøy ser og hører vi hverandre. Gjennom å se hverandre evner vi å tolke bedre hva som legges i det som formidles. Vi hører hva som sies og tonefallet i hverandres stemmer. Men min erfaring er at nettsamtaler kan være fattigere på kommunikative signaler, og kan derfor føre til at ikke alt blir oppfattet eller at ting blir misforstått. Jeg er ikke sikker på hva dette skyldes.
Vi har og opplevd at studenter føler seg utrygg når de skal bruke et nytt verktøy. Det er rart å se seg selv på nettet, og noen synes at deres stemme hører rar ut. dette kan nok begrense noen. Men vi har og erfart at dersom gruppen ikke er for stor, så venner studentene seg til dette ganske raskt. En annen utfordring er at  nettet for mange studenter er for dårlig. Dette innebærer at studenten kommer til og fra underveis i samtalene. Dette er veldig forstyrrende, og kan føre til at studentene ikke får med seg alt som formidles. Dette er en utfordring som det må jobbes videre med.


Fra formidling til læringsfellesskap
Forventninger til hva læring er har forandret seg de senere år. Mange er nok vant til en lærer som formidler kunnskap til studentene i et klasserom. Dette er kjent og tygt. Men studentene er i hovedsak passive mottakere. Og vi kan nok diskutere læringsverdien i dette.

Vi kan i dag se konturene av en ny måte oppmunter til læring på. Kommende studenter har andre forventninger og annen kompetanse. Dette fører til at vi som lærere må delta i denne utviklingen, forske på nye metoder som involverer studenten på en annen måte. Vi må åpne for at kunnskap ikke bare omfatter "det vi vet" men også det vi har kapasitet til å vite, samt kompetanse og ressurser til å finne ut. (Krokan 2012 s. 133)

"You better start swimmin, or you sink like a stone"

mandag 7. april 2014

Utforsking av programvare for å lage gode oversiktlige tankekart

Har prøvd ut ulike programvarer for å kunne lage et tankekart. X-mind, Mindomo osv. Opplever at begge er hensiktsmessig og kan gi et oversiktlig bilde av den samlede kunnskap. Har ideer om å få studentene til å bruke tankekart for å systematisere, visualisere og relatere deres kunnskap. Har prøvd ut disse programvarene og ser at det tar tid før man kommer skikkelig inn i denne måten å jobbe på når vi skal tilegne oss informasjon. Studentene er i dag vant til å gå på forelesning, gjøre notater og lese faglitteratur. Mange vil nok mene at det å lage tankekart vil komme i tillegg til alt det andre man har av oppgaver. Jeg mener at man tidlig i et studie må lærer studentene hvordan man kan lære. (Studieteknikk) Og her mener jeg vi må få inn øvelser knyttet til det å lage tankekart. Programvaren må være tilgjengelig, og studentene må få en forståelse for hensikten, hvordan vi kan lære ved å visualisere.

Her følger en instruksjonsvideo for Creaza Mindomo






 







Erfaring med bruk av LMS Fronter

Har over mange år brukt Fronter som LMS. Har opplevd en stor utvikling av Fronters layout og brukervennlighet de siste årene. Det skyldes nok et tett samarbeide mellom Universitetet i Nordland og Fronter for å få den til å fungere hensiktsmessig. Over mange år har nok fronter fungert som en arena der studenter henter ut informasjon og kunnskap, og leverer inn oppgaver. Potensialet er nok betydelig større.
Jeg har opplevd at lærerne  etterhvert har oppdaget hvilke pedagogiske muligheter som ligger i Fronter.
Jeg har i et prosjekt vært med på å fått studentene som er i praksis til å skrive refleksjonsnotater og gi hverandre respons på fronter. På denne måten blir Fronter mer levende og brukt. For sykepleiestudenter er refleksjon sentral for å utvikle seg faglig. Gjennom refleksjon kan man oppdage ting en tidligere ikke var klar over, noe som kan gi ny innsikt og føre oss inn i et landskap vi ikke visste fantes. Dersom studentene er alene som student i sin hjemkommune, får de allikavel reflektert over sine opplevelser med medstudenter på fronter.

Forum har og sin verdi. I tillegg til å stille og svare på spørsmål, har vi og prøvd å få til faglige diskusjoner her. Vi har nok en stor konkurrent i Facebook. I dag opplever vi at studentene lager egne facebook sider, som de bruker i stedet for forum på fronter. Facebook er nok mer tilgjengelig, og man får varsler når nye innlegg kommer.Men dette er ikke helt uproblematisk da ikke alle studentene er aktive på facebook. Enkelte studenter vil da falle utenfor i diskusjonene. Bruk av Facebook på denne måten fører nok til at Fronter blir mindre brukt.
Jeg tror at Fronter har mange muligheter, utfordringene ligger i å se de ulike mulighetene, og forstå læringsverdien. Man lærer med fronter ikke av.


tirsdag 11. mars 2014

Velferdsteknologi et godt alternativ eller et supplement?

 
 

Velferdsteknologi.

På helsedirektoratet.no står det at Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
 
Denne You-tube videoen kan sette igang noen tankeprosesser vedrørende dette.
Er dette løsningen på hvordan vi skal møte "eldrebølgen" eller kan det være et supplement?
Kan teknologi erstatte menneskelig varme og omsorg?
Er de som skal bruke denne teknologi i stand til det(mennesker med kognitiv svikt)(Eldre som har lite eraring i bruk av PC)?
Finnes det gode nok støttetjenester til brukerne? Opplæring og oppfølging?
 
 
 
 
 
 

Innovasjon:

Synes dette er spennende, og ser fram til erfaringer som gjøres i prosjektene som helsedirektoratet driver.
NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg er og et godt dokument som beskriver de utfordringer vi står overfor og de muligheter som finnes.
 
 
 

mandag 10. mars 2014

Å bruke blogg i de ulike studietilbudene.

Jeg er ny student ved Universitetet i Nordland. Studiet heter Nettpedagogikk. På vår første og eneste samling var blandt annet blogging et tema. Her diskuterte vi hvordan vi kan bruke blogg, både faglig og privat. Dette vakte min interresse. Kan blogg være aktuelt å bruke ved sykepleieutdanningen der jeg jobber i dag? I såfall må vi finne ut hva hensikten skal være ved å innføre dette. Utgangspunktet må være å bruke teknologi som et læringsredskap. Noe studentene lærer med ikke fra.
På Norgesuniversitetets nettsider fant jeg en artikkel som var interresant for personer som ønsker å vurdere blogg som læringsredskap
Der ble det presentert erfaringene og lærdommene fra et blogg-prosjekt. Prosjektet resultert i ti kriterier for å bruke blogg i undervisningssammenheng.

Her fant jeg svar på noen av de spørsmålene jeg hadde.

Her kommer disse ti kriteriene:

1. Ta hensyn til fagets egenart og still spørsmål om blogg er godt egnet for å fremme det som særmerker faget.
2. Tenk gjennom hvordan bruk av blogg kan støtte opp under fagets læringsmål.
3. Tenkt klar struktur - sett klare mål og delmål for hvorfor blogg kan brukes.
4. Utform oppgaver og arbeidskrav som oppmuntrer til refleksjon, refleksiv læring og dialog, og på måter som forplikter studenter til å bruke blogg.
5. Legg vekt på å lage oppgaver og spørsmål som kobler og bruker studentenes erfaringer på tvers av læringskontekster slik at de opplever umiddelbar relevans.
6. Fra starten - tenk godt gjennom hvordan forankre bruk av blogg blant fagpersoner.
7. Diskuter med fagersonene hvilke roller de skal ha i bloggen og vær tydelig på hvorfor.
8. Driv engasjert opplæring av lærere og studenter på hva blogg kan - og ikke kan - brukes til
9. Ta hensyn til hvordan studentene hverdagsliv; familie, jobb og andre forpliktelser, kan få stor betydning for aktiv deltakelse.
10. som utvikler og tilbyder av studier og kurs - vær eksemplets makt og vær aktiv i bloggingen. (http://norgesuniversitetet.no/node/6015)